Skal, skal ikke...

I dag bestemte jeg for å gjøre noe jeg egentlig er fryktelig ambivalent til. Jeg bestilte førjulstur. Men bare til halve familien. Bare til meg og eldstemann... Helt siden Lillebror kom til har jeg følt på at han krever mammaen sin mye mer en storebror. Det er ganske stor aldersforskjell mellom guttene våre (41/2 år)og derfor ble han plutselig veldig stor da hjemmet fikk påfyll av en baby. Nå er babyen blitt langt over fire år, men er til stadig minstemann. Den som både trenger og krever mest. Så derfor tenkte jeg det hadde vært hyggelig å ta med bare storebror på noe hyggelig. Slik at han og jeg kan skape gode minner vi kan mimre om. Dagene vi oppdaget en ny by uten at Lillebror avbrøt noe.

Høres jo egentlig veldig fint ut sånn på papiret.. Men, så var det å fortelle den minste at han ikke får være med da... Han syns det er forferdelig urettferdig og jeg tror nesten ikke han tror på meg når jeg sier at det bare er meg og storebror som skal ut å fly denne gangen. Vet ikke hvordan jeg helt skal takle den enormt dårlige samvittigheten.. Jeg ser alle fordelene ved en ekte ”bondingtur” for eldstemann og meg, men de store, triste øynene til minsten revner mammahjertet... Hva gjør man? Dropper turen? Tar med begge? Eller må man bare lære bort at alle kan ikke alltid være med på alt?
Blir veldig glad for andres erfaringer/meninger...

Følg med på www.reismedbarn.no om jeg tar turen eller ei.